Ideen om å lage en sertifiseringsordning for sykehjem oppsto i 2007, da sykepleierstudentene i lokalforeningen til Livsglede for Eldre i Trondheim mente det måtte være mulig å drive et sykehjem med livsglede som grunnleggende verdi. De fikk Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune med på laget, og startet pilotprosjektet Livsgledesykehjem i 2008. Helse- og velferdssentrene Havsteinekra og Buran i Trondheim var med på å utvikle innholdet, og ble de aller første sertifiserte livsgledesykehjemmene i 2011. I 2012 ble prosjektet til en nasjonal satsing gjennom Stortingsmelding 29 (2012 – 2013): Morgendagens omsorg. Ordningen endret navn til Livsgledehjem i mars 2017.

Mange institusjoner jobber godt for å møte de kulturelle, åndelige og sosiale behovene til beboerne sine. Men de fleste mangler et systemverktøy som sikrer at dette gjøres jevnlig og uavhengig av ildsjeler, og at alle, også de aller sykeste, får tilbud om meningsfulle tiltak på egne premisser. Gjennom standarden Livsgledehjem skaper virksomheten rutiner som gjør at individuelle psykososiale behov ivaretas på lik linje med medisinering, ernæring og pleie. Slik får den enkelte tilbud om aktiviteter som er tilpasset ham eller henne hver uke, og aktivitetene planlegges og gjennomføres, uansett hvem som er på jobb.

«Aktiviteter» er et vidt begrep i livsglededearbeidet, og handler først og fremst om små tiltak i hverdagen, basert på tidligere levd liv og vaner som gir mening og gode øyeblikk. Det kan være en god samtale under fire øyne om et tema man interesserer seg for, mimring med fotoalbum, morgenkaffe på senga, å høre yndlingsmusikken mens man får rullet hår eller å se Sportsrevyen hver søndag.

Det kan også være lurt å kartlegger hobbyer og interesser blant de ansatte, slik at de i større grad kan bidra i aktiviteter de selv liker. Slik får man ansatte som er engasjerte og tar eierskap til arbeidsplassen sin.

For å bli sertifisert som Livsgledehjem skal institusjonen lage et system for å oppfylle ni kriterier, se egen boks. Systemet legges til virksomhetens internkontroll, slik at livsgledearbeidet blir bærekraftig. Man tar utgangspunkt i aktiviteter og tiltak som er gjennomførbare i en helt vanlig arbeidsdag, uten ekstra bemanning. Samtidig lager man rutiner for aktivt å mobilisere og ta godt imot nærmiljøet (skoler, barnehager, bedrifter, frivillige, trossamfunn, lag og foreninger, pårørende og så videre), slik at flere kan bidra til å skape gylne øyeblikk for beboerne.

Institusjoner som ønsker å være med i sertifiseringsordningen må innledningsvis se over eksisterende rutiner og strukturer. Les mer i dokumentene Rydde i huset og Kort om Livsgledehjem, som kan lastes ned fra boksen filer til nedlasting lenger ned på siden.

Virksomheten skal legge til rette for:

1. At alle ansatte har kunnskap om og jobber etter standard for Livsgledehjem.
2. Samarbeid med skoler, barnehager, frivillige og organisasjoner.
3. At beboerne kommer ut i frisk luft minst en gang i uka.
4. Kontakt med dyr.
5. At beboerne får opprettholde sine hobbyer og fritidssysler.
6. Musikk, kultur og ivaretakelse av åndelige behov.
7. Ro og en hyggelig ramme rundt måltidene.
8. At pårørende får god informasjon og mulighet for medvirkning i livsgledearbeidet.
9. Å trekke årstiden inn som en naturlig del av hverdagen.

I eldrereformen Leve hele livet leser vi at Livsgledehjem «skal bidra til at alle sykehjem som ønsker det, får opplæring, støtte og veiledning til å sette i system aktiviteter og gode opplevelser for den enkelte sykehjemsbeboer.» Livsgledehjem er også et systemverktøy som bidrar til å oppfylle lovpålagte krav fra myndighetene, som for eksempel verdighetsgarantien, kvalitetsforskriften og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring, 

Stortingsmelding 29 (2012 – 2013): Morgendagens omsorg (punkt 4.5) nevner Livsgledehjem som en av Stortingets fem hovedstrategier for å få mer frivillighet i eldreomsorgen, og Folkehelsemeldinga fra 2019 trekker fram Livsgledehjem og Livsglede for Eldre som tiltak for å forebygge ensomhet blant eldre. Livsgledekriteriene kan også sees opp mot Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring*.

Her legges det med andre ord føringer fra øverste hold, og Livsgledehjem beskrives som et verktøy for å gi et enda bedre tjenestetilbud i kommunene.

I tillegg til at Livsgledehjem hjelper virksomheten med å oppfylle lovpålagte krav, opplever vi positive endringer blant både de som jobber og de som bor på institusjonene. De ansatte får mulighet til å jobbe mer helhetlig og personsentrert, og får et mer meningsfylt innhold i arbeidsdagen. Vi erfarer at mange ansatte får økt stolthet og eierskap til arbeidsplassen gjennom Livsgledehjem. I tillegg forteller svært mange om redusert bruk av tvang, bedre ernæring blant pasientene, nedgang i bruk av eventueltmedisin, mindre uro og bedre nattero, samt roligere måltider og stell. Mange rapporterer også om nedgang i korttidsfravær etter at de ble med i sertifiseringsordningen. Ikke minst legger sertifiseringsarbeidet til rette for bedre samarbeid og kommunikasjon med pårørende, nærmiljø og frivillige ressurser. Livsgledearbeidet kan og bør kombineres med annet kvalitets- og utviklingsarbeid på enheten og i kommunen, og kan med fordel kombineres med eksisterende verktøy som Demensomsorgens ABC/VIPS, musikkbasert terapi, aktivitetsdosetten og lignende.

Les mer i dokumentene Kort om Livsgledehjem og Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledehjem, som kan lastes ned lenger ned på siden.

Livsgledehjem er ikke et prosjekt, men et langvarig endringsarbeid som krever målrettet arbeid og langsiktig engasjement, både på institusjonen og i kommuneledelsen. Forankring på både alle ledernivå og nede «på gulvet» er derfor helt nødvendig for at prosessen skal lykkes. Det er viktig at flertallet av de ansatte er motiverte for å gå i gang med arbeidet, og at enhetsleder for hver enkelt institusjon er engasjert. En hovedansvarlig representant fra rådmannsnivå skal utses og involveres gjennom hele sertifiseringsprosessen. Før avtaleinngåelse skal Livsgledehjem dessuten vedtas politisk i kommunen, og midler må settes av på budsjettet til oppstart, ansettelse av livsgledekonsulent og eventuelt andre utgifter.

Det tar i snitt rundt ett år fra oppstart til første sertifisering, og deretter blir man resertifisert årlig.

Sertifiseringsordningen Livsgledehjem er landsdekkende, og passer for sykehjem og boliger med heldøgns omsorg. Hvis kommunen ønsker å delta i sertifiseringsordningen, skal noen fra rådmannsnivå henvende seg til Livsglede for Eldre på vegne av kommunen. Deltakelse skal også vedtas politisk.

Ideelle og private virksomheter kan også delta i sertifiseringsordningen. Kostnader og vilkår er de samme som for kommunene. Les mer i Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledehjem (se filer til nedlasting lenger ned på siden).